Alle kan være enige om at Kulturlova har vært en sovende lov til nå. Kulturdepartementet ber kulturlivet gi innspill på dette før 30.juni. Men hvis Norge har en Kulturlov som ikke fungerer, sier ikke det noe om samfunnets generelle holdning til kultur?
Vi har i Norge tillit til rettsvesenet vårt og hvermansen følger lover, forskrifter og regler. Med lover følger ofte etablering av systemer og sanksjoner. Vil vi ha det på kulturfeltet? Fordelingen og ordninger, forskrifter og politiske føringer har til alle tider forandres kulturfeltet. Spørsmålet er hvorfor vedtar staten en kulturlov, og hvorfor virker den ikke? Jeg vet ikke, men noe er galt.
Norsk kulturforum (NOKU), som representerer mye av det kommunale Norge, jobber aktivt for denne loven. Er kulturpolitikken på offentlig plan akterutseilt i Norge? Det må være frustrerende for byråkrater og politikere å tro på meldinger eller vedtak, og ikke se endring. Uansett om endring tar tid. Jeg opplever at kulturlivet ikke vet om loven og forsetter som før.
Hva er en sovende lov?
Det er nok ikke vanlig at en så ny lov som Kulturlova er sovende – den er fra 2007. Men hva er en sovende lov i juridisk forstand? I jusleksikon.no står det følgende:
«Sovende paragraf brukes om lover og forskrifter som ikke brukes i praksis, som regel fordi de ble vedtatt i en tid da moralen var en annen. I Norge har lov av 31. mai 1900 nr. 5 om «Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab» vært et vanlig eksempel på en lov som i stor grad har inneholdt sovende bestemmelser. Med unntak av § 11 om tigging ble den opphevet med virkning fra 1. januar 2006.»
La oss følge opp: «(…) som ikke brukes i praksis (…).Med lover følger det gjerne med sanksjoner, forskrifter, justering av byråkratiske systemer og fornyelse av gamle, politisk vedtak. Mangler vi en helhetstanke? Kulturløftet 2004 og Kulturmeldingen av 2019 viser en helhetlig tanke om kultur, og de kunne ha hjulpet et kulturfeltet i kaos. Jeg mener vi (i alle fall innen teaterfeltet) i dag sitter med et oppdelt kulturfelt formet av byråkratiklatting oppå udaterte gamle vedtak og privilegium.
La oss følge opp: «(…)vedtatt i en tid der moralen var en annen(…)». Hva har moral å gjøre med at ikke Kulturlova fungerer? Dette er hva juristenes sier om begrepet moral i Store Norske Leksikon : «Moral er de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig. Det er viktig å skille mellom en deskriptiv og en normativ bruk av begrepet ‘moral’. I sin deskriptive betydning brukes moral om normene, verdiene og holdningene som faktisk aksepteres og forsøkes praktisert av et individ eller en gruppe. I en normativ betydning brukes moral om det sett av moralske normer som vi burde følge.»
Kanskje kultur- og kunstfeltet selv (og Kulturdepartementet og Kulturdirektoratet) setter opp en moralsk norm samfunnet burde følge, men som samfunnet ikke ønsker å følger? Kolliderer kulturlivet sine normer, verdier og holdninger til allmuen og folk flest? Politikere er folk flest, fylke- og kommuneansatte er folk flest, om de ikke er spesialkonsulenter på kultur eller kunst. Kanskje ikke kulturloven berører allmuens sin kultur og derfor byr de seg ikke om den? Det andre alternativet handler om makt. De med makt og midler vil ikke prioritere kultur over andre samfunnsoppdrag, og det samme mener allmuen. Allmuen kan mene at noen ting er viktigere enn kultur, selv om kultur er viktig, fordi kulturfeltet blir ikke automatisk prioritert selv om kulturloven ønsker det.
Bør kulturfelt bli regulert med lover?
Andre samfunnsfelt blir regulert med lov. Helseloven har for eksempel blitt brukt aktivt og fungerer,og reguleringen ga oppdatering og fungerende system. Det å styre kultur gjennom lov er ikke farlig i seg selv, men poenget blir hva skal reguleres, hvorfor og hvordan.
Kultur kan være kritisk uten å stå utenfor eget samfunn, og mister ikke ytringsrommet med en egen lov. En teaterytringen skal representere og formidle en kulturarv for identitet eller ønske om forandring. Kultur må speile noe eller noen, og det burde vært helt unødvendig å si at kultur skal speile mangfold og være inkluderende – det i seg selv sier at skjevheten allerede har kommet langt.
Makten i samfunnet er i utakt med ytringen hvis den brukes i maktens tjeneste, eller om bare ufarlige ytringer innen kultur prioriteres eller «det viktige» sier bare i festtaler og har ingen virkning i reel handling. Makt kan overse ytringer eller slå ned på den. Det autoritære system, i flere nyanser, finnes også i Norge innen kulturstyring, helt ned i ditt lokalsamfunn og helt opp inn i Kulturdirektoratet.
Hva var meningen med Kulturloven, og hvordan kan vi få den til å fungere?
Jeg og flere skal svare på høringen på Kulturlova innen 30.juni. Jeg er en kulturpolitisk nerd og anser meg som over gjennomsnittet interessert i Kulturlova. Hva skal jeg svare? Jeg vet ikke, men noe er galt. Noen må oppleve at kulturloven gir mening i deres politiske og byråkratiske arbeid lokalt, både regionalt og nasjonalt, og arbeide frem fungerende verktøy og vedtak. Deretter må Kulturloven innarbeides i kulturfeltet og dertil amatørteaterfeltet. Hvis kulturloven brukes riktig kan den kanskje være med å bygge kulturfeltet vår inn i samfunnet igjen og gi tilbake lokalkultur en større respekt generelt i samfunnet for sin egenverdi og omfang.
Les også:
Virkningene av en kulturlov og kulturmelding har uteblitt! Hvorfor renner disse betydelige bidragene ut som sand mellom fingrene? Les mer her.
Mer tippemidler åpner opp for at noen nye aktører kan bli satset på, mens andre vil falle ut. Noen vil bli prioritert og noen vil kjempe for sine opparbeidede privilegium – uansett dyktighet eller aktualitet. Spillereglene er byttet ut. Les mer her.
