I høst la tidligere daglig leder for Soul Sessions Oslo, Ida Louise Sundby, ut ei frustrert statusoppdatering på Facebook-veggen sin om søknadspresset i dansefeltet. I likhet med teaterfeltet er det et like hardt søknadspress der, altså i hovedsak prosjektidler, som i teaterfeltet. Det er en evig runddans med å søke midler, sende rapporter, søke nye prosjekter og sende nye rapporter. Det tar tid, masse tid, og er ikke nødvendigvis et lystig arbeid heller. På Facebook skreiv hun:
(…) hvordan skal man klare å skape gode prosjekter, som virkelig gir verdi til samfunnet, hvis man ikke kan jobbe med det kontinuerlig og følge det opp over lengre tid? Hvem skal koordinere, lære og følge opp de frivillige? Hvem skal holde styr på økonomien til enhver tid, skrive og sende søknader og rapporter? Det krever nærmest en 100% stilling bare å skrive de søknadene, budsjettene, rapportene og regnskapene som kommer på løpende bånd gjennom året og som tilskuddsordningene krever….! I steden skal en hoppe fra prosjekt til prosjekt og skrape sammen det man kan til lønn (….)
Teaternytt tar kontakt med henne for å høre hvordan hun opplever dette og hva som er slitasjen i feltet hun jobber som profesjonell, men med frivillige. Er det i ferd med å gå en tretthet i begge felt? Og hvilke faresignaler ligger det i dette? Ida Louise er utøvende danser og dansepedagog, med base i Oslo. Hun jobber mye med barn og unge. På spørsmål på hva som er krevende med jobben som daglig leder i Soul Sessions svarer hun kontant:
«Det er alltid en frist som jager deg, enten det er en søknad eller en rapport. Det er hele tida en runddans og vanskelig når ingen vil gi ut støtte til lønn og drift. En må hele tida være «hands on», og det er heller ikke midler til å finne noen andre til å gjøre jobben. Dette er rett og slett frustrerende.»
Innlegget hennes på Facebook blei delt mange ganger, også av folk som jobber i teaterfeltet. Det er de samme utfordringene vi ser hos oss, det finnes ikke lenger faste stillinger og det er vanskelig å få midler til lønn og drift. I dag lønnes teknikere høgere enn dramapedagogene og regissørene. Hva har skjedd?
Ida Louise undrer seg over hvor en kan se etter en logikk i dette landskapet. Er det tenkt at alle skal jobbe frivillig, også profesjonelle? Hvordan er det tenkt når det er legges opp slik? Og hva er begrunnelsen? Slik hun ser det er vil dagens organisering bidra til at aktivitet kuttes, eller at det er en del ting en ikke lar seg gjennomføre. Kontinuitet og stabilitet er viktig for å bygge opp et godt tilbud, og da må en legge til rette for det, dette vil igjen skaper gode ringvirkninger og synergier som forplanter seg ut i feltet slik at mennesker kan få glede av det. Et annet spørsmål er hva som vil skje med rekruttering på sikt slik som situasjonen er nå?
De samme bekymringen gjelder også teaterfeltet. Det er den samme runddansen med å søke midler for at prosjekter skal være levedyktige og en skal kunne lønne folk med relevant kompetanse. De med relevant kompetanse spretter fra prosjekt til prosjekt ettersom det finnes få faste stillinger, noe som igjen bidrar til ustabile jobbmuligheter (og følgelig inntekter) slik at en nærmest blir tvunget til å føre en helt spesiell livsstil, eller finne seg arbeid utafor utdanningsfeltet. Ida Louise har kjent godt på frustrasjonen av å jobbe i et konstant jag etter å få inn nok midler for å drifte en organisasjon og aldri helt vite om det er bærekraftig samtidig som en veit at en rekke mennesker har så stor glede av det tilbudet som Soul Sessions gir i tillegg til at det er en viktig rekrutteringsarena for framtidas dansere og ikke minst; dansepedagoger.
Amatørteaterfeltet står i de samme utfordringene, og spørsmålet er hvordan dette er bærekraftig over tid. Kultur er sjølve limet i samfunnet, men hva hvis limet begynner å smuldre opp? Hva skjer da?
Les mer:
Daglig leder i Viken Teaterråd er bekymra for det kulturøkonomiske systemet amatørteaterfeltet er en del av. Støtteordningene er prega av lite helhetlig tenking og kortsiktig spissing. Les mer her!
Hvor dårlig står det til med lokale for amatørteater? Tida er inne for at amatørteateret begynner å heve stemmen. Les mer her!
Hvordan beregner en lønn til instruktører i amatørteaterfeltet? Hva er ei god rettesnor? Les mer her.
