Det er en vakker solskinnsdag oppe på Skedsmo bygdemuseum, trafikken suser svakt i den vakre kulissen, midt i hjertet av Skedsmokorset. Det har vært full aktivitet på Huseby hele helga, i fem år har Husebyspelene hatt forestillinger her på museumet – og i år står hovedforestillinga. Det er 1000 år sida Olav Digre (seinere Olav den Hellige) og raumerne utkjempa et slag her, fordi folket ved de bråkete elevene gjorde opprør mot mannen som krevde skatter av dem. Fem år har gått og det har vært mye aktivitet både før, i og etter corona – men næravisa har i praksis glimra med sitt fravær samtlige år. Ikke en forhåndsomtale har blitt publisert, ikke ett ord har blitt skrevet på et tastatur i etterkant av spelet. Turid Lisbeth Nygård, manusforfatter og ildsjel i prosjektet, innrømmer at det er er sårt.
Har næravisa forstått at de er næravis?
-Dette prosjektet er så bra, det handler om å skape en identitet, kjenne sin egen historie og ta eierskap til den. Det er ei veldig viktig samfunnsoppgave, for ellers blir vi helt historieløse. I løpet av disse fem årene har vi gjort et veldig viktig arbeid oppe på Skedsmo bygdemuseum, uten at vi hverken har blitt sett og anerkjent av pressen. Det er trist, og det sier mer om dem enn om oss. En kan jo undre seg over om næravisa i hele tatt har forstått mandatet sitt som næravis når en ser prioriteringene som gjøres i forhold til spalteplassen. Er de klar over hvilke signaler som sendes ut? Dessuten er det ironisk at avisa, som heter «Romerikes Blad», er et navn med samme opphav i et historisk bakteppe som Husebyspelene nå belyser.
Pressemeldinga kom ikke på trykk
Hun gleder seg til årets spel, Skedsmo bygdemuseum skal atter en gang fylles med et myldrende liv med både konserter, vikingmarked, teater og matservering. Olav Digre skal i år nedkjempe raumerne, kampviljen er stor på begge sider og de norrøne gudene følger nøye med. Yggdrasil skjelver der den står i all sin prakt på tunet og med mennesker stadig løpende under skjørtekanten. 1000 år er et stort jubileum og et stort satsningsområde for Museene i Akershus, som har hatt ulike vikingaktiviteter gjennom hele sommeren. Aktørene kommer til fra alle kanter, mange har tatt eierskap til både stedet og prosjektet – og mange har bidratt.
Turid Lisbeth er ei engasjert dame med flere jern i ilden, og da Huseby Familieteater skulle sette opp «Hans og Grete» i våres, på Skedsmo samfunnshus, opplevde hun at ikke en gang pressemeldinga kom på trykk. – Jeg blei helt sjokkert! Det har aldri skjedd før, og jeg lurer på hvorfor, forteller hun. Ei annen erfaring var da teatergjester tok kontakt med desken for noen år sida og lurte på hvorfor avisa ikke skreiv om ei forestilling. Den var godt besøkt og de hadde en hyggelig teateropplevelse, og lurte følgelig på hvorfor ikke avisa omtalte den. Svaret de fikk var at deres lesere ikke hadde interesse av å lese om amatørteater. – Jeg vet ikke ikke helt hva jeg skal si til et slikt svar, men det forteller oss jo egentlig bare hvor lite vi er verdt. Nå begynner å bli et gjentagende mønster at vi ikke får omtale, og jeg lurer jo på hva som ligger til grunn for å velge oss bort, fordi jeg tror jo helt sikkert at avisas også gjerne vil lese om det som skjer på Skedsmokorset! Derfor håper jeg at avisa i år kjenner sin besøkelsestid og dekker arrangementet på Skedsmo bygdemuseum grundig, avslutter hun.
Flere artikler fra Teaternytt
Christine Skjellum Eriksrud opplevde at lokalavisa i liten grad dekka forestillinga døtrene hennes spilte i. I ei tid der de fleste arrangement blei avlyst på grunn av restriksjoner, klarte teateret å gjennomføre. Eriksrud tok tastaturet fatt og tok debatten lokalt. Les mer i linken!
I Drøbak driver Cathrine W. Langlie et viktig teaterarbeid, og Drøbak Studiescene er flinke til å omtaler i lokalpressa. Men det er ikke alle som får det, og skal det egentlig være slik? Og kanskje vi må sjøl være flinkere til å brette opp ermene og sutre og klage mindre over situasjonen og heller kreve spalteplassen? Les mer i linken!
